En stenk av gamle tider. La deg henføre

Nå klarer jeg ikke dy meg lenger.  jeg bare MÅ vise et lite noe jeg kom over ved et besøk på gården som ikke ble min.  Leste du innlegget om den litt slitne, men dog vakre stuen?.

På denne gården er det også et sommerfjøs.

Vinduene er skiftet for ettertidens brukere.

I sin tid flyttet husstanden ut av hovedhuset om sommeren og bodde her med buskapen vegg i vegg. Dyrene fetet seg opp på sommerbeitet, mens menneskene forenklet livene sine. Vel, fra dagens perspektiv ser det heller ut som det motsatte, og når vi ikke tenker på slitet og strevet for å overleve kan vi sukke henført og nyte nostalgien som oser fra bildene.  NYT..  

En kattevask etter å ha vært i fjøset, vannet er iskaldt og forfriskende.

Så er det tid for å fyre opp i ovnen, sette på kaffen og kjenne at nattens fuktighet drives ut gjennom tømmerveggene etterhvert som rommet varmes opp.

Med ovnen dekket av kleberstein vil den magasinere varme langt ut på dagen.

Vannet koker snart, hvor var nå kaffekvernen.  Ah, der ja, ikke vanskelig å finne egentlig.
 Husgerådslisten er ikke mangfoldig.  Enkelt å holde oversikten.

Men etter kaffetåren venter arbeidet.

selv om dagens "brukere" har hengt rokken høyt til allmen beskuelse og beundring, langt fra nysjerrige barnehender.

Etter en arbeidsøkt er det kanskje litt tid til en stund i godstolen før det skal dekkes til DUGURDS eller NON.

Kanskje hente noen puter og ta en liten blund på brisken?

Nei, det er bedre å komme seg opp og i arbeid igjen, så blir det bedre ligge til natta, når arbeidet er over.  Denne felles ut, og har hestehår og halm i stoppen, komfort, å ja da. Den er stoppet etter alle kunstens regler, og i bunnen av madrassen er det fjører, så dette er en dyrebar ting å ha i sommerfjøset, men så er vi på en rik gård må vite.

Nei, det er kanske best å finne frem finserviset, det eneste de har, og allikevel så dyrebart at en tallerkenhylle var kanskje
en naturlig kjærestegave i sin tid....  Her skal det dekkes.

Besøket er over for denne gang.  Nå gjenstår det bare å få kjørt dagens melk opp i kjelda så den holder seg kald til det skal ystes og kokes prim.

Kanskje vil du sitte på tilbake..?  Litt lek og latter må en jo unne seg i en strevsom hverdag.

Kast deg på og la oss springe det forteste vi kan før det blir så mørkt at vi ikke ser stien lenger.