søndag 21. februar 2010

BRØD MED URTER OG OVERRASKELSE

Dette brødet falt i smak en kveld jeg stod opprådd for noe å servere. Lag en basis grovbrøddeig med melk. La knuste nøtter og solsikkefrø få ligge 1/2 time i melken som er oppvarmet. Min kokkevenninne gav meg dette rådet for at smaken av nøttene og frøene skal få trekkes ut og gi mer smak til hele deigen.

Tilsett hakkede urter og krydder etter smak og ønske - EKSPERIMENTER. Jeg kan anbefale hakket kanelstang, mynte, estragon, muskat.  Men pass på mengdene. Ferske krydderurter smaker mer enn tørkede. Som søtningsmiddel bruker jeg gjerne honning, men denne kvelden brukte jeg en skive marsipan som en liten overraskelse midt i brødet. Om det falt i smak? Gjett om.

I disse senvinterkveldene med OL på TV og fyr på ovnen, hva kan smake bedre enn en kopp varm URTETE og lunt KRYDDERBRØD

VÆRSÅGOD!

FERKSE KRYDDER, URTER OG ANNET SMÅPLUKK

Nå kan vi snart begynne å i potter og kar.  Tenk når vi kan kjenne duften av ferske urter og krydder som vi har sådd selv.
Men først må jeg få vise dere et gardinstoff en kunde har valgt til kjøkkenet sitt for våren.  Jeg gleder meg til å begynne å sy disse, som skal bli tre lifter i et lyst flott kjøkken.  Designeren av stoffet er en av mine store favoritter.  Det er kjøpt hos Svensk Tenn i Stockholm og dere kan se tekstilmønstrene hans her - klikk på produkter - tekstiler og Josef Frank. Er ikke dette en vitamininnsprøytning så vet ikke jeg.


Så var det over til det jeg egentlig ble så inspirert av. Solen skinner og jeg begynte å bla i den store urteboken av Lesley Bremness (Gyldendal ISBN 82-05-19139-5), og tenkte at jeg må være flink til å huske å så tidlig nok for en gangs skyld.  Jeg liker grønne syltede tomater, men det er fint å få noen som blir solmodne og RØDE også. --Ja, det er helt riktig. Det er kaffeservicet Edme fra Wedgwood jeg viser frem her.


Karse og Reddik kan faktisk såes og høstes inne gjennom hele året. 
Reddik lukter godt og det er bare så godt å knipe av en fersk reddik og gumle i seg.


Basilikum og Tomater kan snart såes inne.  HURRA! Om du ikke har et lite drivhus inne med god varme er det greit å vente litt til solen varmer bedre gjennom vinduene. Mars
Sar er en urt jeg liker å bruke til vilt, men enkelte foretrekker den som te Portulakk er en, i dag, lite kjent urt.  Jeg sylter den og bruker den i fiskesuppe bl.a.  Og en mer positiv smaksopplevelse enn portulakken må bare oppleves.

Og har du ikke grønne fingre, er det på tide og se over vinterens krydder og urter av den ferdigtørkede sorten.  Husk at de er ferskvare og kan nok brukes lenge, men mister fort smak og kraft om den blir stående i glassene for lenge.  Oppbevares helst i luft- og lystette beholdere.  En ting til; VÆR SÅ SNILL ikke oppbevar krydrene dine i krydderhyllen over komfyren, DER ER DET FOR VARMT. Det er klart det er pent å ha de fremme i fine glass, men helst trives de best inne i et skap eller i en skuff hvor det er mørkt.


Og skulle ikke dette være nok, så har jeg også lagt inn en liten ide til et krydderbrød med overraskelse.
God kryddertilværelse

fredag 12. februar 2010

NYE VAKRE TAPETER FRA STOREYS I BUTIKKEN

Nå er det vår snart, jeg kjenner det på varmen fra solen og at leverandørene mine så smått kommer med nyhetene.
Det vakreste eventyret denne våren på tapetfronten (sålangt) må jo være denne barnetapeten med assosiasjoner til fargeleggingsbøkene vi hadde som barn.


På dette gutterommet ser det ut som kosedyrene og gyngehestene er hengt opp på knagger rundt i rommet.
Det fine med denne serien er at det er enkle naivistiske figurer som ikke virker rotete og forvirrende for små barn.


Vakre små bustehoder gjemmer seg bak bokstavene og henger rundt i "C"-ene. Korte enkle rapporter og serien har også prikker og stjerner -selvfølgelig.



Den klassiske looken har fått vakre silketapeter med en følelse av å se på krakelerte gyldenlærstapeter og vakre ornamenter.  Denne kolleksjonen må bare sees. Her finnes og trendy metalliske mønstre, så her er variasjon og mangfold stikkord. Å blande gammelt og nytt er ikke vanskelig med denne serien.



Sist men ikke minst har vi selvfølgelig tematapetenLAMPS er retrotapeten som favner det moderne uttrykket på en elegant måte.  Duse flotte farger gjør mønstrene diskrete og behagelige.

onsdag 10. februar 2010

BESØK HOS MØBELSNEKKEREN "MIN".

Rune Strønes møbelsnekkerverksted i Trøgstad (Østfold) er som å komme til eventyrverden. Med kameraet på magen fikk jeg lov til å dele med dere noen av perlene jeg fant der. 

Hovedhuset i front og verkstedbygningen bak, bygget for litt over et år siden.  Som en ser er verkstedet bygget over samme lest som hovedhuset.  Og her er gjenbruk et stikkord. Enkelte av vinduene er hentet fra en gammel skolebygning som skulle rives.  Og om du er på besøk og Rune har tid, forteller han glad og entusiastisk om stedet sitt.  Kårboligen til høyre huser for tiden en av de ansatte.  I 2. etg. leier han ut til Vivi-Anns stopp og trekk møbeltapetsering.


Stabburet



Kårboligen med tannsnitt i etasjeskilleren og en istapp som forteller at det er noe for kaldt nå til at den drypper for øyeblikket.



En av dørene inn til verkstedet
og jammen fant jeg ikke en vakker sak til.  Og selvfølgelig, det er en av de ansatte som har restaurert denne døren.

Fremdeles med smilet om munnen får jeg se enda et par perler inne i garsjen. Den til høyre fører forresten inn til hønene.  


Her ligger det jammen noen vinduer også som venter på litt TLC.  Forundrer meg ikke om det også blir smykker der de skal få stå.
Vel inne i verkstedet igjen måtte jeg bare ta bilder av limtvingeveggen og litt av materiallageret.  Skulle bare så gjerne delt duften av ferskt treverk, sagflis og kvae med dere.  Ingen lukt slår den i et snekkerverksted.



Et snekkerverksted huser ikke alltid det en forventer. Og er man hos en entusiast og samler som Rune Strønes er, kan en finne det utroligste.
Denne velocipeden (veltepetteren) står i trappegangen opp til 2. etg.


Og denne er ikke laget i går, det er helt så jeg får vondt i fingrene etter å ta fatt på pussingen.



Standsmessig har han sittet, kusken på denne vognen.




Helt til slutt blir jeg med for å se hva jeg kan få kjøpt om jeg er interessert.  Han forteller meg leende at joda, han må kvitte seg med noe, det har rett og slett noe med å måtte begrense seg.. :-)
Om jeg er interessert??? Han tuller, denne dreibenken og båndsaga er noe av de vakreste maskinene jeg har sett. 
Kunne jeg hatt disse utstilt på showrommet hadde jeg vært en lykkelig dame, men jeg måtte kapitulere, og jeg reiste hjem med en følelse av å ha reist fra en venn uten å ta skikkelig farvel.


Syns du synd på disse stakkarne, overlatt til seg selv i sneen?? 
De var satt ut helt midlertidig og kulda gjorde at ingenting ble fuktig.  SÅ slapp helt av, de skulle flyttes igjen ASAP.

fredag 5. februar 2010

Min lille Emmastol

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for å gjøre ting selv når det gjelder oppussing eller håndarbeid, og jeg har vært en ihuga kursfølger av ymse slag, så også i møbeltapetsering. Det begynner å bli noen år siden, men enda mimrer jeg om kurs med engasjerte og herlige mennesker med samme interesse.
Denne stolen tok jeg med meg til Holmen Gård for å lære litt om faget på tradisjonell måte. (før jeg fant ut at jeg skulle utdanne meg i dette hos Østfold møbelsnekkerskole). På en uke skulle stolen restaureres, og jeg fikk dårlig tid, for treverket var så løent når all stoff og stopp var tatt av at den rett og slett falt fra hverandre.

Så den stod et par dager til liming etter å ha blitt ribbet som en stakkars høne.

Etter å ha fått utførlig innføring i spiralfjørenes omfattende binding med fjørtråd av hamp og lag på lag med alfagress mellom grunnstrie og fasongstrie kunne jeg få videre i prosessen. Den store utfordringen etter fjørene, var å få en jevn og hard nok vulst som skal holde formen på setet i mange år. Vi snakker om TRENING. :-)
Men til å være første gangen og med overoppsyn av min kjære mentor og møbeltapetserermester Odd Filberg klarte jeg brasene og det begynte faktisk å se ut som et møbel etterhvert.
Tro at jeg var stolt når jeg kom så langt som til lerretet.  Nå gjenstod bare å få på møbelstoffet som jeg hadde kjøpt hos min daværende arbeidsgiver; Green Apple A/S.
Den stolteste dama var ferdig etter en ukes "slit".
Og jeg kunne reise hjem med et nytt smykke til heimen.
Moro?  JA gjett.
Stolen står fremdeles utstilt i mitt tapetserverksted i Hobøl. Selv om jeg ser i dag at noe kunne vært gjort anderledes, er jeg like STOLT. DEN ER IKKE TIL SALGS :-)

onsdag 3. februar 2010

Jeg lengter etter våren

Nå syns jeg det er på tide og hente fargepaletten frem. Alle mennesker behøver farger for å leve, ikke minst jeg, og innslaget av sort og hvitt i naturen begynner å tære på meg.  Derfor vil jeg dele litt farger med dere der ute. 
 
I morges måtte jeg innta kaffen i fargeglade omgivelser, og fant mitt favorittservice fra Finske Iittala, en gammel løper fra Indiska og en ny pakke med Servietter, kjøpt i går på Rema1000.
Jeg er så heldig å være i besittelse av Kaj Francks service fra 1952, Teema.  Mitt middagsservice er sort, en farge som merkelig nok ikke lages i hele serien lenger, og frokostservicet er turkis, en farge som jo er kåret som en av årets farger (Se tidligere artikkel i bloggen). Min fargeinnsprøytning gjorde starten på dagen til et lite lykkelig øyeblikk.
Ha en god dag der ute.


Jeg ble så glad når jeg så denne samlingen av farger på et bord når jeg gikk rundt på Designers Saturday i høst.  Dette er ullstoffer fra Gudbrandsdal UIdvarefabrik.  Om ikke dette er en vitamininnsprøytning så vet ikke jeg.