BESØK HOS MØBELSNEKKEREN "MIN".

Rune Strønes møbelsnekkerverksted i Trøgstad (Østfold) er som å komme til eventyrverden. Med kameraet på magen fikk jeg lov til å dele med dere noen av perlene jeg fant der. 

Hovedhuset i front og verkstedbygningen bak, bygget for litt over et år siden.  Som en ser er verkstedet bygget over samme lest som hovedhuset.  Og her er gjenbruk et stikkord. Enkelte av vinduene er hentet fra en gammel skolebygning som skulle rives.  Og om du er på besøk og Rune har tid, forteller han glad og entusiastisk om stedet sitt.  Kårboligen til høyre huser for tiden en av de ansatte.  I 2. etg. leier han ut til Vivi-Anns stopp og trekk møbeltapetsering.

Stabburet

Kårboligen med tannsnitt i etasjeskilleren og en istapp som forteller at det er noe for kaldt nå til at den drypper for øyeblikket.

En av dørene inn til verkstedet, 

og jammen fant jeg ikke en vakker sak til.  Og selvfølgelig, det er en av de ansatte som har restaurert denne døren.

Fremdeles med smilet om munnen får jeg se enda et par perler inne i garsjen. Den til høyre fører forresten inn til hønene.  

Her ligger det jammen noen vinduer også som venter på litt TLC.  Forundrer meg ikke om det også blir smykker der de skal få stå.

Vel inne i verkstedet igjen måtte jeg bare ta bilder av limtvingeveggen og litt av materiallageret.  Skulle bare så gjerne delt duften av ferskt treverk, sagflis og kvae med dere.  Ingen lukt slår den i et snekkerverksted.

Et snekkerverksted huser ikke alltid det en forventer. Og er man hos en entusiast og samler som Rune Strønes er, kan en finne det utroligste.

Denne velocipeden (veltepetteren) står i trappegangen opp til 2. etg.

Og denne er ikke laget i går, det er helt så jeg får vondt i fingrene etter å ta fatt på pussingen.

Standsmessig har han sittet, kusken på denne vognen.

Helt til slutt blir jeg med for å se hva jeg kan få kjøpt om jeg er interessert.  Han forteller meg leende at joda, han må kvitte seg med noe, det har rett og slett noe med å måtte begrense seg.. :-)

Om jeg er interessert??? Han tuller, denne dreibenken og båndsaga er noe av de vakreste maskinene jeg har sett. 

Kunne jeg hatt disse utstilt på showrommet hadde jeg vært en lykkelig dame, men jeg måtte kapitulere, og jeg reiste hjem med en følelse av å ha reist fra en venn uten å ta skikkelig farvel.

Syns du synd på disse stakkarne, overlatt til seg selv i sneen?? 

De var satt ut helt midlertidig og kulda gjorde at ingenting ble fuktig.  SÅ slapp helt av, de skulle flyttes igjen ASAP.